Påskehilsen fra Nordvestpassasjen

Onsdag fikk jeg påskeskitur - en fantastisk naturopplevelse!

Freden er i ferd med å senke seg over teltet i Nordvestpassasjen, på en måte. Jeg ligger værfast og får derfor en mye roligere påske enn jeg hadde tenkt. Jeg har vært værfast tidligere på turen, men da kom det dårlige været brått på og med skiftende vindretning og mye nedbør. Det resulterte i at både jeg og teltet fikk litt juling, og noen netter med ikke fullt så god søvn. Denne gangen skulle jeg være forberedt.

I dialog med Sindre på backoffice ble vi enige om at torsdagen skulle prioriteres til klargjøring for ruskevær da det var meldt ganske heftig vind og mye nedbør. Teltet ble i sin helhet gravd ned cirka 30 cm, tre av festpunktene mot vinden ble festet med isskruer istedenfor vanlige snøplugger og det er spadd på masse snø rundt hele teltet. Jeg tok også mat, fuel og ren snø (viktig!) for tre døgn inn i teltet. 

Det skal nevnes at jeg på onsdag fikk jeg det nærmeste jeg kan komme en påskeskitur. Solen strålte hele dagen og det var relativt lite vind, glien var god og jeg måtte smøre meg i ansiktet med faktor 50 opptil flere ganger. Selv om det ikke har vært mange slike dager er det i seg selv en stor naturopplevelse å gå på ski alene i Nordvestpassasjen. Det er fantastisk å få oppleve slik urørt natur og det kan gå dagesvis mellom hver gang jeg ser noe som helst tegn til at det finnes menneskelig liv noe annet sted enn akkurat der jeg er, da gjerne i form av et fly som passerer over meg på himmelen. Selv om det er krevende å være alene opplever jeg en enorm turglede.

I skrivende stund er jeg i det som skal være den mest intense perioden med vind og nedbør. Det river godt. Jeg var litt bekymret for teltet etter opplevelsene forrige runde, men denne gangen står det støtt som et fjell og det gir en helt annen ro til å hvile. Heldigvis. Det er fortsatt lenge igjen av ekspedisjonen og det er utrolig viktig med et klart og uthvilt hode.

I tillegg til å sove en del har jeg gjort en rekke småreparasjoner på klær og utstyr, sjekk av våpen og føtter, påskevask, samt opptelling av mat og fuel. Jeg har litt lesestoff og noen nedlastede podkaster (Radioresepsjonen/papaya er utrolig underholdende når man har vært alene en stund og det føles litt som å være på hyttetur med kompisgjengen igjen). 

Jeg forsøkte å laste ned noe innhold på Netflix da jeg lå i Gjøa men disse går visst ut på dato og det fungerer derfor ikke helt som jeg hadde tenkt. Det viser seg også at Netflix har en funksjon som heter «smart downloads» hvor den laster ned innhold den tror du har lyst til å se. I mitt tilfelle har den blant annet lastet ned en film som heter «the twister: caught in the storm». Den styrer jeg unna i denne omgang.

Jeg har dessverre ikke noe påskeegg men jeg har kakao, masse sjokolade, potetgull og annet snacks som jeg vanligvis spiser i pausene når jeg er på marsj. I den ene matsekken ligger det også et stykke fyrstekake og hilsener fra familien som jeg skal kose meg med på bursdagen min mot slutten av måneden.

Veien videre

Så snart været blir bedre er planen å krysse over Royal Geographic Society Island, cirka to mil nordvestover (jeg går på cirka 280 ° fra her jeg ligger nå). Øya er relativt flat og oversiktlig.

Deretter skal jeg inn i Victoriastredet og der er forholdene mer uforutsigbare. Der vil jeg sannsynligvis treffe på massive skruis som vil kreve mye både fysisk og mentalt. Jeg har fram til nå opplevd pressrygger og områder med skruis på opptil brysthøyde, men ute i Victoriastredet vil jeg møte på is som er flere meter høy. Dette gjør det vanskelig å bevege seg og planlegge ruta videre. Jeg vet at jeg kommer til å treffe på denne typen is, bare ikke når og hvor lenge. Det er cirka fem mil fra royal Geographic Society Island over til land, og jeg er veldig spent på hvor mye mat og hvor mye krutt i beina jeg har igjen når jeg har krysset over.

Alt i alt en fin påskeferie, selv om jeg savner påskemarsipan og påskeeggjakt.

Håper alle har kost seg med påskeferie der hjemme!