Jeg endrer kurs

Kjære herr Hansen og herr Ristvedt,

Jeg har hatt den store glede av å følge i deres sledespor de siste fire og en halv uke. Det er derfor med vemod jeg må meddele at våre veier skilles her utenfor vestkysten av Royal Geographical Society Island. 

Deres rute nordvest mot Taylor Island, synes ikke farbar for meg. Jeg forsøkte å gå nordvestover men ble tvunget sørover av vanskelige is- og snøforhold. Det er også tegn som tyder på dårlig is og det er en risiko jeg ikke er villig til å ta. Å fortsette nordover fra der jeg er nå vil gjøre en uthenting både vanskeligere og dyrere når jeg etter hvert går tom for mat. I sum er det derfor mest fornuftig for meg å endre kurs. Jeg vil derfor ønske dere lykke til videre på ferden mot Haakon den VIIs kyst mens jeg setter kursen sørvest på 250 ° mot Jenny Lind Island. 

Forrige ukes snøstorm har lagt igjen mye løs snø både på Royal Geographical Society Island og på isen rundt. Det har derfor vært noen seige dager med «stamping» i løssnø, og pulker som mest av alt har føltes som små brøytebiler der de måker seg vei gjennom snøen. Nesten som å trekke dekk på nysnø i Østmarka. Jeg håper på fastere snø lenger sør!

April er måneden da moskusen samles til større flokker på øyene, ifølge viltoppsynet i Gjøahavn. Jeg så dessverre ingen, men sporene var mange. Dyrene hadde sparket vekk snøen i store flater hvor de hadde spist av den sparsommelige vegetasjonen de kom ned til gjennom snølaget.

 Dyrene hadde sparket vekk snøen i store flater hvor de hadde spist av den sparsommelige vegetasjonen de kom ned til gjennom snølaget.

Disse flatene varierte fra fem til 25 m i diameter og minnet om skøytebaner i et snøbelagt landskap. De var lette å gå over og ga også noen etterlengtede pusterom for meg. Mitt eventyr fortsetter på veien sørover og jeg vil fortsette å formidle det jeg opplever så godt jeg kan. Det er fortsatt to uker igjen av ekspedisjonen, og mye som skal erfares og oppleves.