Avreise!

Der var dagen kommet. To år etter ideen ble unnfanget på flyplassen i Gjøahavn er jeg på vei tilbake. Den gangen var pulken tom etter 20 dager på tur, og hodet fullt av inspirasjon og nye erfaringer. Gjennom de siste par årene har dette blitt omarbeidet til et konsept, en plan, et slags team - og en skikkelig tung pulk. 

Historien om Kapp Nansen og kartleggingen av Haakon VIIs kyst er en del av norsk polarhistorie som ikke er så kjent som den fortjener å være. Jeg håper at min tur kan bidra til at flere blir kjent med denne perlen av en historie, og kanskje inspirere andre til å finne sitt eget Kapp Nansen.

Tusen takk til verdens råeste ektefelle, kjæreste og hovedsponsor. Uten deg, Kristin, hadde ikke dette vært mulig.

Dette er på mange måter et «hårete»prosjekt og det er mye jeg fortsatt er usikker på. Samtidig har jeg møtt en utrolig velvilje hos alle jeg har diskutert prosjektet med, og jeg har fått teste ideene mine på noen av de mest erfarne ekspedisjonsfolka i verden.

Reisen til denne dagen har vært lang, men det er nå det starter. Jeg boarder flyet til Zürich etter å ha betalt ei nyre for å få med pulk, våpen og alt av overvekt (det er ikke for sent å si ifra hvis du er en potensiell sponsor!). Fra flysetet ser jeg ut på naboflyet med Max Manus på halefinnen. Jeg velger å tolke dette som et anerkjennende nikk fra universet - det vil helst gå godt.